Pappabåtene
Fra rundt 1880 begynte mange familier i hovedstaden å få seg feriesteder langs Oslofjorden. Etter endt arbeidsuke, reiste fedrene med rutebåter for å gjenforenes med sine familier på landstedet. Båtene ble bare kalt Pappabåtene. Flere båter gikk til Snarøya. Se kartet ovenfor.
Allerede på slutten av 1850-tallet fikk man dampskipsforbindelse med Christiania. Den første båten som anløp Snarøya, var Vesta. Så fulgte Sartor, Sport, og Vestfjorden. Vinterstid gikk også Asker og Oscar innom så lenge det ikke var for mye is.
I 1918 dannet beboerne på Snarøya et eget selskap og bygget en båt som ble kalt Snarøfergen. Det var en av de første dieselbåtene her i landet. Det var til stadighet vansker med maskineriet, og efter få år ble den solgt. Man hadde også en liten båt som het Ternen. Den fikk også kort levetid på ruten til Snarøya.
I 1921 begynte M.O. Schøyen rutebildrift på Snarøen, og behovet for rutebåter ble mindre.
Mer om samferdsel: Se Rik på historie s. 30 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Flere minner fra Snarøen: fortellinger fra Snarøya : Fornebu og omliggende øyer. Lokalhistorielaget ved Snarøya seniorsenter
Sørlie, Eigil. Snarøen og Rolfsøen. Vest for byen 5 (Asker og Bærum historielag.
Skrifter 1977−1981)
